Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. 
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg. 
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen. 
Å leve er å risikere å dø. 
Å håpe er å risikere fortvilelse. 

Men du må risikerre noe, for den største faren er å ikke risikere. 
Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting. 
Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan slett ikke forandre seg, føle, vokse, elske – leve. 
Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten. 
Bare en person som risikerer er fri. 

HUGH PRATHER
Til norsk ved Eirik J. Irgens 

Hilsen Henriette Skretteberg og Marte Borkenhagen i Driv